| Ønsker du Anbjørg som foredragsholder? Kontakt: mail@anbjorg.no Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Oslo (mandag 31. august 2009). Les mer om roperten… Hverdagsheltene
Jeg har alltid hatt stor respekt, empati og beundring for mennesker som kjemper i møte med livskrisen. Det krever mot, viljestyrke og tålmodighet å gå videre etter at livet har blitt snudd på hodet. Det fikk jeg selv erfare da jeg for tre år siden ble rammet av brystkreft. Jeg var 31 år, midt i karrieren, lykkelig gift, alt gikk min vei. Og så, pang! I løpet av sekunder var alt forandret. Og fra å stille meg spørsmål som ” når skal vi prøve å få barn?”, ”hva blir neste steg i karrieren?”, ”når skal vi kjøpe større leilighet?” osv., stilte jeg meg nå helt andre spørsmål: ”Kommer jeg til å dø fra mannen min? Hvordan skal jeg greie meg økonomisk hvis jeg blir langvarig syk? Kan jeg bli mor?” Jeg gjennomgikk en lang periode med mye usikkerhet, tre operasjoner og ni måneders ventetid før legene kunne si hvor alvorlig sykdommen var. Etter at brystkreften var ferdigbehandlet fikk jeg langvarige senvirkninger. For meg har det vært mange og lange kamper, både i møte med sykdommen og i møte med helsevesenet. Og ikke minst for å bli i bedre form. En tanke som alltid gir meg kraft er tanken om at jeg ikke er alene. For jeg vet at det er flere der ute som som kjemper. Og jeg har stor beundring for dem alle. Kampen mot sykdom er ofte en stille kamp. En kamp som er knalltøff å kjempe, men som nesten ingen ser eller hører. For hverdagsheltene kjemper ofte i det skjulte. De får ikke skryt fra sjefen eller lønnspålegg. Og de får sjelden applaus. Men kjære deg som kjemper: Jeg ser deg! Av hele mitt hjerte. Og jeg er beundrer deg. Din evne til å mestre motgang er en gave ingen kan ta fra deg.
Annonse | ||
Kommentarer
Du skriver så inspirerende. Håper det blir nye innlegg fra deg riktig ofte! Takk for at du skriver at vi er HVERDAGSHELTER, vi som kjemper en stille kamp mot sykdom, kjemper for å få formen tilbake og kjemper for å akseptere at livet kanskje ikke blir akkurat som før sykdommen rammet oss. Har smakt på ordet, kjent litt på det. Og det treffer meg i hjertet! Ha en fin kveld. Hilsen Ingrid
Dette var veldig godt og inspirerende skrevet. Takk for at du ser.
Jeg beundrer deg også:-)