f169CropList/img650x367.jpg!
Sykdom eller alvorlig ulykke kan ramme rått, brutalt og tilfeldig. Det har jeg erfart igjennom mine mange år som helsejournalist. Og det er mange historier som har brent seg fast i minnet: Familiefaren som ble lam etter en stupeulykke. Kvinnen som mistet sin to år gamle sønn etter en hjerteoperasjon. Den lille jenta som kjempet mot leukemi. Den eldre mannen som ble lam etter et hjerneslag. For å nevne noen.

Jeg har alltid hatt stor respekt, empati og beundring for mennesker som kjemper i møte med livskrisen. Det krever mot, viljestyrke og tålmodighet å gå videre etter at livet har blitt snudd på hodet.

Det fikk jeg selv erfare da jeg for tre år siden ble rammet av brystkreft. Jeg var 31 år, midt i karrieren, lykkelig gift, alt gikk min vei. Og så, pang! I løpet av sekunder var alt forandret. Og fra å stille meg spørsmål som ” når skal vi prøve å få barn?”, ”hva blir neste steg i karrieren?”, ”når skal vi kjøpe større leilighet?” osv., stilte jeg meg nå helt andre spørsmål: ”Kommer jeg til å dø fra mannen min? Hvordan skal jeg greie meg økonomisk hvis jeg blir langvarig syk? Kan jeg bli mor?”

Jeg gjennomgikk en lang periode med mye usikkerhet, tre operasjoner og ni måneders ventetid før legene kunne si hvor alvorlig sykdommen var. Etter at brystkreften var ferdigbehandlet fikk jeg langvarige senvirkninger. For meg har det vært mange og lange kamper, både i møte med sykdommen og i møte med helsevesenet. Og ikke minst for å bli i bedre form.

En tanke som alltid gir meg kraft er tanken om at jeg ikke er alene. For jeg vet at det er flere der ute som som kjemper. Og jeg har stor beundring for dem alle.

Kampen mot sykdom er ofte en stille kamp. En kamp som er knalltøff å kjempe, men som nesten ingen ser eller hører. For hverdagsheltene kjemper ofte i det skjulte. De får ikke skryt fra sjefen eller lønnspålegg. Og de får sjelden applaus.

Men kjære deg som kjemper: Jeg ser deg! Av hele mitt hjerte. Og jeg er beundrer deg. Din evne til å mestre motgang er en gave ingen kan ta fra deg.
Vit at du ikke er alene. Og vit at du er en helt. En hverdagshelt.